This is the deep and dying breath of this love that we've been working on

2009.
Oh yeah. Det er offesielt: tiden går.
På tide med nye kalender, nyttårsforsetter som sprekker en gang ute i februar, mars om man er heldig. Nyttårsforsettet hvert år burde vel være og ikke ha noen nyttårsforsetter. Har man ikke det, vel da betyr jo det at du ikke skal forandre noenting. Je.
Jeg orker ikke skrive mye og jeg orker ikke skrive lenge. Anyways.
I år er det null ungdomskole ergo jeg slipper mye unødvendige drama. Serriøst undgomskolen var teit, men nå blir det bra. Klassen er bra, så det lover godt. Det er skikkelig rotete på rommet mitt, jeg kan ikke et av språkene jeg prøver å lære på skolen, jeg får sikkert ikke så bra i matte og alt dette har kommet til en konklusjon. Jeg må slutte på noe. Du vet du er travel når du er kun 16 men lever ut av en avtalebok. Jeg har ikke tid til noe av det jeg har hatt lyst til. og hvertfall ikke tid til skolen. Men det er ikke så viktig. Det er andre ting jeg setter av tid til i år. You'll see.

Jeg har ikke så mye å skrive om annet enn at jeg ser på Cheers og at jeg har utviklet et personelig forhold til Nina Simone. Finnes ikke bedre soundtrack til livet mitt akkurat nå. Skulle ønske jeg var mystisk, røyka og sovna overalt. At jeg hadde fine pocketbøker og klippekort så jeg kunne sitte i Oslo hele dagen med te på den fine kanna mi og en god bok i parken. Men for å gjøre dette trenger du penger. Penger og tid. Jeg har penger, men for å få tid på jeg slutte i en av jobbene mine. Ergo, no money. Så da blir jeg kanskje ikke mystisk i 2009, lell.
Og mystisk har jeg jo egentlig alltid hatt lyst til å bli.

Også skal jeg finne meg en Jim i år. Så da må jeg bli Pam. Jeg vil ikke bli Pam, men hvis det er det som må til for å få en Jim, så ja. Tid. Jeg trenger mer tid. En time mer i døgnet, ville vært fin-fint. Og en ponni.
På forhånd takk.

cimg4938




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits